Telefon fra yttersia.

                                                                                                                              Tilbake til nettbutikk

Spiser du bjørk?
Her om dagen ringte det en mann fra yttersia. Problemet var at han hadde vært plaga med høyt kolesterol ganske lenge. Så han dro til legen og tok noe prøver. Men kolesterolmedisin er både dyrt og hellig. Så han var inne og tok nye prøver.  Etter en stund måtte han enda en tur til lege for å ta flere prøver. Det var da det begynte å bli morsomt. Da prøvene var analysert, så kom han inn til legen. Selvfølgelig snakka legen fineste vestkantdialekt fra hovedstaden: (Aner ikke hva han gjør på yttersia)
"Jeg skjønner ikke dette, tidligere prøver viste et nokså høyt nivå, men plutselig kan vi ikke påvise noe unormalt kolesterolnivå. Du har da vel aldri fått tak i og begynt med medisin på egenhånd?"
"Øhm, neida, æ har ikkje det. Men æ har bjynt med  chaga." forklarte mannen.
"Hvabehager! Changa?" sa legen.
 "Næida, chaga," retta han. "Chaga fra bjørk. Altså i skogen"
"Hva, går du i skogen og spiser bjørk?" lurte legen.
"Nei, æ êt  ikkje bjørk, æ tar jo soppen heim og koke han. Og når han har kokt i to tima så drekk eg han" forklarte mannen.
"Hva kalte du det? Changa?" spurte legen.
"Den heite chaga, det er en sopp som veks på bjørk" forklarte mannen.
"Hvor ofte drikker du det?" spurte legen.
"Kvær einaste dag, fleire gong for dagen," forklarte mannen.
"Og det fungerer?" lurte legen litt tvilende.
"Æ drekk no mest bare for smaken sin del, også skal de jo være litt sunt. Mæn æ ane ikkje om det fungere" svarte mannen ærlig.

Doktoren fra vestkanten spurte og gravde litt til om "dette changa," og mumlet noe uforståelig, og til slutt ble mannen sendt på dør, uten noe nærmere forklaring. Etter det hørte han ikke noe mer fra Helsevesenet.  Det var da han ringte til meg. "Æ veit ikkje min arme råd, doktoran veit ikke nokka, ka i svarten skal æ gjøre no"
"Nei, jeg vet ikke heller," svarte jeg. "Du får bare vente på ny innkalling, eller ringe dem hvis du ikke hører noe, og selvfølgelig fortsette å drikke chaga" Det er jo kun leger som skal skrive ut medisiner til folk.
"Ja, det var egentlig derfor æ ringte, kan du sende mæ nån kilo chaga? Æ har ikkje kommet mæ i skogen," la han til.

Det lovde jeg å gjøre.

                                                                                                                        Tilbake til nettbutikk

Hva synes egenlig utlendinger om oss nordmenn?

Her om dagen havnet jeg i en ganske utsøkt posisjon. Jeg ble sittende til bords sammen med bare utlendinger. Felles var at alle bor i Norge, men ingen av dem hadde vokst opp i Kongeriket. Noen hadde bodd her lenge, og noen hadde bodd bare noen år.

Da jeg kom med spørsmålet om hva de synes om Norge og nordmenn, så ble det stille rundt bordet. Ingen ville si noe. Men jeg fikk dem litt på glid da jeg begynte å snakke om at mange nordmenn er sjølgode og trur at Norge er verdens navle. 

Bortskjemt, men snille nordlendinger

"Jeg synes nordmenn er uhøflige. Ingen reiser seg for gravide på buss eller t-bane," mente en dame. De andre nikket bekreftende. "Jeg bruker å gjøre det", kunne jeg fortelle. "Men ofte blir jeg avvist og nærmest bedt om å passe mine egne saker." "Ja, det stemmer at det er slik", kom det fra Carlos fra Brasil. "Det er egentlig de norske kvinnene sin feil at norske menn er så uhøflige. Dere tør ikke være høflige"  Latteren runget, nå var diskusjonen i gang...

Natasha og Svetlana fra Nordvest-Russland har bodd i Norge siden slutten av 90 tallet: "Det virker som at mange nordmenn ikke er vant til hardt arbeid, og at dere forventer at alt skal ordne seg for dere, siden dere er født norsk!" kom det fra Svetlana . Hmm, det er jo ikke noe nytt, tenkte jeg. Venninna  ville moderere henne litt og avbrøt: "Ja, nordmenn kan være litt trege i blant, men samtidig blid og positiv til det meste. Jeg synes også at folk i nord er litt snillere enn søringer" sa hun i fullt alvor.  Hmm interessant, tenkte jeg.

 Offentlig "høflighet"

En fransk student hadde hørt på oss en stund. Han mente at politiet i Norge er utrolig høflige og korrekte.  I hvert fall i forhold til fransk politi. Selv om dere ikke bruker DE formen i Norge så synes jeg at offentlige tjenestemenn i Norge er dyktige. Kanskje de fremste i Europa."

"Jeg vet ikke det" kom det fra en polsk snekker. " Hvis man ringer en offentlig etat i Norge, så kan de finne på å gi deg informasjon som er helt feil, i stedet for å innrømme at de ikke har peiling. " "Er det NAV du har vært i kontakt med,"  lurte jeg. "Neida, jeg har vært i kontakt med Skatteetaten og UDI." svarte han. Jaja, man trenger vel ikke være utlending for å oppdage akkurat det.  Norge har aldri vært berømt for fremragende kompetanse og imøtekommenhet i det offentlige.

Kjølige

"Det rareste med nordmenn er festkulturen," kunne en tsjekker fortelle. "Vanligvis er nordmenn reserverte og kjølige, men etter litt alkohol så kvikner dere til. Snakker og danser med alle,  men neste dag er dere like kjølige, og hilser knapt.  Det virker som om dere er redd andre mennesker." De andre ved bordet nikke bifallende. Flere hadde gjort samme erfaring, noen snakka om at årsaken er at nordmenn er så selvopptatte at de dyrker sitt ego i stillhet.  

Et ungt par satt nederst ved bordet. Jenta kom fra Sibir og mannen fra Bosnia. De hadde sittet i stillhet å hørt på oss. Men da reagerte bosnieren. "Jeg vet ikke om jeg er helt enig med dere. Har det ikke vært for norske soldater så hadde jeg antakeligvis ligget i en massegrav nå!" Det ble helt stille i rommet, og alle snudde seg mot mannen. 

Reddet av norske soldater

"Hva skjedde? spurte Carlos. Han var den eneste i rommet som ikke syntes det var uhøflig å spørre så direkte. "Det var i 1994. Jeg var ikke så gammel, så jeg husker ikke så mye. Men jeg husker at landsbyen jeg bodde i hadde vært beleiret ganske lenge. En dag kom det norske soldater til landsbyen og evakuerte sivile. Nordmennene ga oss mat, og legehjelp. Deretter ble vi sendt til en trygg flyktningleir.  Mora mi likte nordmennene og så derfor søkte vi om politisk asyl i Norge. Senere fikk vi høre at landsbyen ble jevnet med jorden rett etter at vi var dratt,"  fortalte han med lav stemme.  Norge er et fint land og nordmenn er gode mennesker. Vi fikk også høre senere at de norske soldatene hadde handlet mot ordre da de reddet oss"  la han til. "Mot ordre?" spurte Carlos overrasket. "Ja", svarte bosnieren." Så vidt jeg vet så var det USA som styrte showet den gangen."

Det ble helt stille i rommet. Noen så i bordet, og noen så ut av vinduet. Ingen hadde lenger lyst til å fortsette diskusjonen. De fleste så for seg krigens redsler. Jeg ble satt litt ut av denne historien. Diskusjonen hadde jo begynt så lystig. Jeg så på mannen fra Bosnia. Han hadde tydeligvis ikke mer han ville fortelle, han trengte det ikke heller. Jeg tror de fleste rundt bordet kjenner til amerikanernes prioriteringer i slike situasjoner.  

Litt chaga

For å lette stemningen så datt det ut av meg: Har noen av dere smakt chagate? Men da våknet jenta fra Sibir: "Hæ, drikker dere chaga her i Norge?" Hun smilte, men var tydelig overrasket.  "Ja visst," svarte jeg. "I massevis!"  Men hun var fremdeles i tvil: "Du mener altså sånn sopp som vokser på bjørk?"   "Ja, det stemmer, chaga fra bjørk" svarte jeg. "Ja det brukte faren min å drikke. Han blanda den med te." fortalte hun.  
"Tilfeldigvis" hadde jeg ferdig kokt chagate med ingefær og litt honning i reisebagen. Det har etter hvert blitt en vane. Man vet aldri når man får bruk for litt chaga. Stemningen lettet da jeg serverte chagate til alle. De andre damene fra Russland gjenkjente også smaken av  chaga. "Det drakk vi når vi manglet kaffe og te" kunne de fortelle. 

Norsk mage

"Beskriv gjennomsnittsnordmannen,"  forsøkte jeg igjen. "Ha ha, det er enkelt," mente Natasha: "Han er rundt 30, har blå øyne og litt mage. Han liker å slappe av i sin skinnsofa, foran TV, etter jobb. I helga drar han på hytta." "Ja, det stemmer," mente venninna. "Vanligvis steller han pent med familien og med naturen," la hun til. Hun fortsatte: "Nordmenn er sjarmerende naive, og trur resten av verden er skrudd sammen på samme måte som det norske samfunnet. Men det er jo vanskelig å se hvordan mennesker i andre land lever, når man har en nisselue tredd langt nedover ansiktet!" Nytt latterbrøl!  Chagaen var visst i sterkeste laget...

Nisseluer og andre hodeplagg

Jaja, nordmenn har nisseluen over øynene, russere har en skinnlue tredd nedover ørene, slik at de ikke ser noe, men kun hører hva Putin sier. Franskmenn har alpeluen for langt fram. Amerikanere har cowboyhatt, slik at de blir ekstra tøff i trynet. Noen har tyrolerhatt, og polakker bruker ikke hjelm. Felles er vel at de fleste mennesker rundt omkring i verden har forskjellige oppfatninger om seg sjøl, om nabolandene og resten av verden. De fleste med utgangspunkt i sin egen kultur. Vi må bare godta at mennesker er forskjellig. Det kalles kulturforskjell.

Forøvrig finnes det nok flere likheter enn forskjeller i kulturene uten at man tenker over det. En likhet som går igjen i de fleste kulturer er gjensidig respekt og forståelse. Noe de fleste har. Uten den innstillingen hadde vi neppe kunne sitte ved samme bord og diskutere saken. Og en god kopp chaga, selvfølgelig...