lørdag 11. februar 2017

Det ble brutalt!





Ordren kom via mobiltelefon. Riktignok kryptert, men likevel litt uvanlig. Egentlig var vi klar over at den ville komme, men ordren var likevel skremmende. “Avdelingen iverksetter angrep mot fienden, for å snarest mulig ta tilbake de tapte stillingene” Våre tidligere stillinger hadde vi mistet kvelden før. Men nå skulle vi altså erobre de tilbake. Jeg samlet de to eneste gjenlevende troppsjefene, og alle lagførerne, og gjorde mitt beste for å virke optimistisk. Tropp 1 fikk ordre om å rykke frem gjennom skogen, mens tropp 2 inntar høyde 276, og derifra forstyrrer fienden med de eneste 3 maskingeværene som fungerte. Dere får også tildelt et lag med RFK (rekylfri kanon, dvs bazooka) dersom panser skulle dukke opp. Troppsjefene nikket uten et ord. Heller ikke lagførerne hadde spørsmål.

Angrepet
Etter en stund var vi klare til å sette igang angrepet. De unge soldatene i tropp 1 var lynraske, og snek seg fram gjennom skogen. De brukte alle naturlige skjul til å snike seg fram usett. Men fienden hadde tydeligvis varmesøkende kamera, og åpnet straks ild. Dessverre! Alle tre maskingeværene i tropp 2 åpnet også ild, og sendte presise byger inn i fiendestillingene. “Bare fortsett!” ga jeg ordre om. De unge spesialtrente soldatene var utrolige! Til slutt lå de gjemt i granathull like ved fiendestillingene.  Derifra begynte de å kaste handgranater. Lange presise kast som skremte fienden ut av stillingene. Det var like før vi var klar til å innta de tapte stillingene tragedien skjedde. Fienden hadde fått forsterkninger i løpet av natta. De stormet på med nye presisjonsvåpen, panser og rakettild! Våre bazookaer åpnet straks ild. Presist rammet de fiendens stridsvogner. Det ble først et flammehav, men til våre store forundring så fortsatte stridsvognene uskadde!! Jeg ga ordre om tilbaketrekning. De unge lynraske soldatene kastet håndgranater bak seg og løp. De løp korte strekninger, før de kastet seg ned bak naturlige dekninger. Sånn fortsatte de til de kom tilbake til utgangspunktet. Selv om de var raske, så hadde vi tap. Ennå noen unge liv var ofret i krigens galskap.  Raskt etablerte vi oss i stillingene, mens fienden faktisk fortsatte angrepet med enorm kraft. Det var med nød og neppe vi fikk stoppet dem. Da det endelig ble stille så viste opptellingen at ene maskingeværet hadde tatt kvelden, og tilsammen hadde vi bare 6 panserbrytende granater igjen. Vi måtte snart få nye forsyninger, tenkte jeg. Men hva spilte det for rolle. Fienden hadde tydeligvis fått nye stridsvogner, som tålte en trøkk.

Sjokket
Fortumlet satt vi i skyttergraven og drakk kald kaffe. Det var da 19-årige Pedersen fra Skibotn tok ordet. “Det var da jeg lå helt inntil deres stillinger jeg hørte det. Fienden snakket norsk!” Alle så forundret på den unge kommandosoldaten. “Hva mener du?” spurte jeg. “Vi kjemper mot våre egne!” gjentok han. “Det stemmer det”, kunne en annen soldat bekrefte.”Hva i helvete!” utbrøt en ung troppsjef. Jaja, derfor kunne de trylle fram så utrolige mengder med materielle ressurser. Innerst inne hadde jeg vel egentlig visst det, men nektet å se det i øynene.
Jeg heiste et hvitt flagg og gikk mot fienden. De slapp meg uskadd ned i skyttergraven. Jeg så rundt meg. Uniformene virket kjente, jeg kjente til og med igjen noen fjes!
“Hvorfor sloss vi mot hverandre?” spurte jeg. De bare ristet på hodet, like forundret som meg. Her hadde våre ungdom skutt på hverandre, kun for å erobre en skyttergrav! Ingen hadde noe svar. “Kan vi ikke stoppe dette?” spurte jeg. De trette soldatene nikket samtykkende. Men deres befalshavende ristet på hodet. “Jeg har akkurat mottat ordre om å sette i verk et nytt angrep i løpet av dagen Jeg grøsset. Er det virkelig mulig. “Jaja, da får jeg komme meg tilbake.” Tause sto de norske soldatene å så på mens jeg klatret opp av skyttergraven og gikk mot våre egne stillinger.

“Pappa, du må stå opp” Sønnen min på 4 sto foran senga. Jeg våknet sakte, søkksvett, og skjelvende av redsel. For en forferdelig drøm. Jeg sto opp, ga Iskku-Mahtti litt juice og ordnet meg en kopp kaffe. Den grusomme drømmen satt enda i kroppen.


Seier og tap
Litt senere på dagen skjønte jeg litt mer. Den fæle drømmen viste meg symbolikken i det hele. Vår kamp for å beholde spåk, kultur og beiteland er faktisk en ekte kamp. Ikke med våpen slik i drømmen, men en kamp for å overleve som folk. Men det rareste er at kampen foregår innad i Norge. Samer er faktisk nordmenn. I passet mitt står det at jeg er norsk. Så drømmen var faktisk reell. Nordmenn mot nordmenn. Men to kulturer, riktignok innflettet i hverandre, som i et langt ekteskap, men likevel forskjeller. Hvorfor? Er det noen som mister noe, dersom andre tar vare på sin kultur? Hva mister nordmenn, med sine enorme materielle ressurser, dersom noen av barna er tospråklige?

Telefonen ringte. Det var en kompis. Han kunne med glede i stemmen fortelle at de hadde ansatt en ny, samisktalende ung mann i den samiske barnehagen. Jaja, litt fremgang å spore. Nå var det sånn omtrent like mange samisktalende som norsktalende i den kommunale samiske barnehagen i Lavangen. Egentlig skulle jo alle de ansatte være samisktalende, men man kan ikke forlange alt her i livet, men heller glede seg over hver liten seier.

lørdag 31. desember 2016

Årets siste blogg

                                                                                             Tilbake til nettbutikk
                                                                 
2016 nærmer seg slutten, og vi går inn i ett nytt år. På nyhetene ble 2016 omtalt som annus horribilis, altså et forferdelig år. De nevnte Brexit, Donald Trump, terrorangrep og Syria. De to siste er jeg absolutt enig i, krig og terror er grusomt, og vanligvis helt unødvendig. Men dette med Brexit og Trump viser jo bare at norske nyhetsjournalister ikke er så nøytral som de burde være. Riktignok har Donald Trump sagt mye rart, men han ble faktisk valg av folket. Samme gjelder Brexit. Flertallet i Storbritania ønsker faktisk ikke være medlem av EU. Men kan like det eller mislike det, men folket har faktisk gjort et valg.


Nytt sted, nye aktiviteter
For vår del har året vært slitsomt, men vi er fornøyd! Det har skjedd masse store å små forandringer. Vi har flyttet, fått BEGGE ungene inn i en samisk barnehage, og i tillegg har jeg og Beate begynt på samiskstudier. Ja, det var utrolig slitsomt, men nødvendig. Flyttesjauen kan best betegnes som horribilis. Alt rotet som må kastes, alle tingene som må pakkes ned, bæres i lastebilen, fraktes til Lavangen, og bæres inn. Når vi endelig hadde fått båret alt inn, så var det å begynn eå pakke ut. Hadde aldri trodd i min villeste fantasi at vi hadde så mange ting. Endatil ble det kjørt flere lastebillass på fyllinga...
Det å lære seg et nytt språk er også utrolig slitsomt, men som læreren bemerket ganske tidlig i kurset: "Ronald, du har et enormt passivt ordforråd på samisk" Jaja, i teorien er det vel bare å aktivere det...

I oktober døde den gamle Passaten en stille død. Litt synd, siden det var en utmerket firehjulstrekk. Men forståelig siden bilen ble 21 år gammel. Da var anledningen til stede for å kjøpe en litt nyere bil. Det ble en Suzuki Grand Vitara, også med 4wd. Greit å ha her i Lavangen. I tillegg har bilen lavgirserie, noe som kan være nyttig når man skal flytte på campingvogner og andre svintunge tilhengere i forbindelse med Isogaisa festivalen.



Ny nettbutikk
I november fikk vi endelig opprettet en ny nettbutikk med bedre oversikt, og mye bedre betalingsløsning. Nå kan man bestille produktet, og trenger ikke betale noe før man har mottatt forsendelsen, uten at det koster noe ekstra. På det viset blir det mye enklere både for selger og kjøper.





PONY leker av tre
Samtidig lanserte vi et nytt spennende produkt fra Tsjekkia. Fantastiske miljøvennlige leker fra PONY. Mange har kommentert det med at slike leker av tre, fantes det mye av i gamle dager. Nå for tiden skal man bare ha plastleker, produsert i Kina. Til å begynne med var ungene litt usikre, men da de fikk bygge, hamre og konstruere solide modeller av sparkesykler, heisekraner og ikke minst forskjellige typer biler, så økte interessen. Eller som Raija Aliinna (2) bemerket: Jeg liker å kjenne på bilen! Hun mente vel at treverk kjennes annerledes ut en plast.

 Har også lagt merke til at kjøperne er vanligvis helt unge, miljøbevisste foreldre!



Nytt chagaprodukt

I desember ble chagakapsler lansert som et nytt produkt. Det ble meget populært. Javisst er det greit å koke sin egen chagate, blande inn litt honning og ingefær, men det ene trenger ikke utelukke det andre. Når man har tid så koser man seg med litt te, og ellers om dagene tar man bare ganske enkelt en kapsel pr. dag.








Nytt konsept; Nordlysseremoni!
En annen litt spennende ting som skjedde i 2016 var da det i mars kom over hundre britiske turister til Fjellkysten. De kom fra Brigthon i Sør-England og skulle være 4 dager i regionen. En dag dro de med jernbanen til Kiruna, en annen dag dro de til Polar Zoo. Men det var nok turen til Lavangen som var mest spennende. De fikk oppleve litt samisk kultur, masse samisk mat og ikke minst nordlysseremoni, med påfølgende nordlys.  Seremonien gikk ut på at etter gammel samisk tradisjon så bor forfedrenes sjeler i nordlyset. Derfor måtte en enkelte avklare sitt forhold til forfedrene. Da seremonien var over ble plutselig himmelen dekket av nordlys!




Isogaisa 2017
Så snart det nye året er  i gang starter vi med å selge festivalbilletter til Isogaisa festivalen. Det vil lønne seg å kjøpe i god tid. Samtidig er man med å sikrer framtiden til festivalen, ved at arrangørene er sikret billettinntekter i god tid. Ja, bare slapp av. Pengene blir satt på en sperret konto, og ikke rørt før festivalen er i gang.


Ellers ønsker jeg deg et fantastisk godt nytt 2017!!

 


mandag 12. september 2016

Kraften fra naturen!



Jeg var på tur til barnehagen for å hente ungene. Akkurat da ringte telefonen. Selv om jeg var litt stresset så prøvde jeg å svare så høflig jeg kunne. Jeg hørte med en gang at damen i andre enden hadde levd noen år. Det er gammel samisk kultur og folkeskikk å behandle de eldre med respekt og høflighet. Så jeg tok meg tid til å parkere bilen og lytte til kvinnen. Hun ønsket bare å bestille mer chaga, og ville gjerne gjøre det via telefonen, siden hun ikke forsto seg på internett. Men etter tonefallet skjønte jeg at hun ikke var helt ferdigsnakket. Så jeg spurte hvordan det hadde gått så langt. ”Det er vel 3 måneder siden sist vi snakka,” mente jeg. Men hun sa det var minst et halvt år siden. Jaja, hukommelsen min er vel ikke alltid på topp…
Men da kom det endelig:
”Jeg ringer egentlig for å fortelle at det har skjedd utrolige ting siden jeg begynte med chaga” utbrøt hun. Jeg lot henne fortsette uavbrutt: ”Du skjønner jeg hadde en diger tumor som legene ikke turte å røre. Etter noen måneder var den redusert til det halve, og i dag ble jeg erklært helt frisk!” fortalte hun gledesstrålende. ”Fantastisk” svarte jeg entusiastisk. ”Hva slags medisin brukte du?” spurte jeg interessert. ”Ja det er det som er så rart, jeg har ikke brukt medisin, jeg har kun drukket chaga!” kunne hun fortelle. ”Legene skjønte ingenting” la hun til ”Så jeg ringer faktisk for å takke deg!” Egentlig ble jeg ikke overrasket, siden jeg får sånne henvendelser hver uke. Men jeg ba henne fortelle mer. Og det gjorde hun. Det var en lang historie om sykdom, fortvilelse og ikke minst sykehusopphold, som etter hvert gikk over til en lykkelig slutt.

Heldigvis er man ikke så pinlig nøyaktig med tanke på klokkeslett i den samiske barnehagen. Men jeg la merke til at barnehageassistenten hadde kledd ytterklærne på ungene mine, og satt sjøl med jakken på, da jeg omsider fikk lagt på røret, og hentet ungene.


Ingen overraskelse
Saken er den at jeg ikke er overrasket over sånne historier. Langt ifra. Jeg er mer forundret over at helsevesenet ikke har skjønt dette for lenge siden. De burde absolutt vist større respekt for gammel samisk folkemedisin. Spesielt her i Nord-Norge. Skjønt det finnes hederlige unntak. I forrige uke kunne en mann fortelle at legen faktisk hadde anbefalt chaga. Riktignok var det i Tromsø, så litt vett må ha seget inn…

Når folk spør, så anbefaler jeg bare at de søker opp Rolv Hjelmstads websider, og skriver ut fakta om chaga, og tar med til legen. De som følger rådet mitt, blir noen ganger møtt med arroganse, mens noen leger fatter interesse for soppen. Jeg bruker å forklare at legenes hovedinteresse må jo være at pasienten blir fortest mulig frisk, uansett hvordan det måtte foregå. Skulle man tro. Jeg har også fått henvendelser fra leger som ønsker å bestille chaga, og ønsker mer informasjon om soppen. Samtidig blir jeg bedt om ikke å fortelle det til noen…

For ordens skyld så vil jeg nevne at man også må regne med at chaga, i mange tilfeller, ikke fungerer. Det er jo forståelig at ingen gidder å ringe meg for å fortelle akkurat det. Skjønt jeg skulle ønske at det også kom slike tilbakemeldinger.

Men jeg er imponert!
Men jeg slutter ikke å imponeres av chagaens enorme kraft og allsidighet. Det er helt vanlig at folk forteller om sykdommer og lidelser jeg knapt har hørt om. I noen tilfeller må jeg slå det opp, for å skjønne hva enkelte snakker om. Leverlidelse, mageproblem, depresjoner, slagtilfeller og alle mulige former for svikt i immunforsvaret. Noen ganger skjer helbredingen straks, andre ganger tar det litt mer tid. Som i tilfellet med damen med en tumor. Der tok det et halvt år.

Jeg har ikke ført noe statistikk over dette. Jeg skulle kanskje gjort det, siden mange spør etter konkret fakta. Men jeg tenker slik at hvis chaga kan helbrede kun ett eneste tilfelle, så er det nok for meg. Jeg er fornøyd! Naturen er full av kraft, energi, og kunnskap!
Ha en fin dag!




tirsdag 6. september 2016

Isogaisa er over, men hvem er sjaman?




Isogaisa er over, vi er ferdig med å rigge ned og rydde, bare papirarbeidet gjenstår…
Igjen kan vi si oss fornøyd med nok en vellykket festival. Jeg er i hvert fall rimelig fornøyd. Hvor fornøyd jeg blir når det endelige regnskapet foreligger, gjenstår å se. Jeg håper selvfølgelig på et aldri så lite overskudd, men jeg er redd vi havner der vi alltid har havnet: like over eller like under null! Altså intet tjent, men heller intet tapt. Og igjen kan vi nok konstatere at Isogaisa aldri blir noe big business. Men hva er rikdom? Personlig så føler jeg meg rikere og rikere for hver festival. I år opplevde jeg noe som jeg sjeldent har opplevd før: Jeg ble overflødig! Den enkelte stabsleder hadde full kontroll over sitt ansvarsområde. Sunniva, som var frivillig-sjef hadde kun noen få spørsmål til meg, ellers så jeg henne knapt. Samme gjaldt Wenche i billett/info og Bo Gøran som var vaktsjef.  Og de andre funksjonene som trengs når man skal sy i hop en så spesiell festival. Ingen maste på meg, og jeg maste heller ikke på noen. Alt gikk knirkefritt! Jeg fikk derimot god tid til å skravle med gjestene, og andre kjente som stakk innom. Kjempekoselig! Og uvant!



En uke etter at festivalen var over ble det innkalt til oppsummeringsmøte, ennå mens inntrykkene var ferske. Igjen fungerte apparatet upåklagelig. Mange store og små saker ble diskutert på møtet, og det ble fremmet mange konstruktive forslag til forbedring av neste års festival.

Under diskusjonen kom det fram en litt eiendommelig sak: ”Hvem skal vi titulere som sjaman/noaide og utstyre med skilt, på neste Isogaisa?” Egentlig har vi aldri hatt noen slags retningslinjer for sånt, det har bare blitt gjort sånn litt tilfeldig, etter synsemetoden. Derimot har det vært klare retningslinjer for hvem som skal få utdelt skilt med gjest, stab, frivillig eller utstiller. Så jeg ble gående å tenke på problemstillingen, mange dager etterpå. Altså hvem kan med rette kalles sjaman?

Sjaman er ingen beskyttet tittel, hvem som helst kan faktisk våkne en morgen og erklære seg sjøl som sjaman. Sånn reint juridisk er det faktisk fullt mulig. Men hvorvidt den nybakte sjamanen blir trodd og respektert som sjaman, er vel en helt annen sak. Men det er altså ingen som kan nekte noen å utnevne seg sjøl som sjaman.
I det samiske samfunnet er det enkelt.  Der ville en sånn sjølutnevning være uhørt, ja direkte  skandaløs. Ingen erklærer seg sjøl som sjaman! Det er fullstendig bak mål. Det er jo samfunnet rundt som skal erklære hvem som er sjaman. Selv om veldig mange samer har en fot innenfor kristendommen, så fungerer faktisk den gamle metoden utmerket. Man kan snakke lenge om at den og den har sterke healingkrefter, god energi, eller som man sier: ”Han er ikke alene i pesken” Men før noen vil ta ordet sjaman i sin munn, om en person, så må nok vedkommende ha gjort mye bra for sine medmennesker. Det holder altså ikke med litt healing. Jeg regner med at det fungerer omtrent likedan i de fleste urfolkssamfunn.

Men i Norge er sånn cirka en prosent av befolkningen av samisk opprinnelse. Hvordan blir det da? Hvis det norske samfunnet ikke er kjent med og vant til å utnevne sjamaner, er det ikke like greit at den enkelte utnevner seg sjøl? Og står for det?
Jeg sjekket kjapt på sidene til Sjamanistisk Forbund. Der fant jeg ingenting om hvem som er sjaman, og hvordan utnevnelsen foregår. Men jeg fant at forbundet har 5 forstandere i Norge. Jaja, det er da noe. I Store Norske Leksikon står det følgende:
”Sjaman (over russ., fra tungusisk saman), i etnografi og religionsvitenskap brukt som betegnelse på en type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer og som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet. Dette hjalp ikke noe særlig. Primitive kulturer. Hmm.

Her om dagen mens jeg satt i et trivelig selskap og spiste kake, fant jeg tiden inne til å lufte tankene. Da ble det straks helt stille rundt bordet. Selv min datter på to år tidde et øyeblikk. Ingen hadde egentlig noen formening om hvem i det norske samfunnet som, med rette, kan kalles sjaman.  Heller ikke noe om utvelgelsesprosessen. Det ble nevnt litt om at de som er flinke til å markedsføre seg sjøl, det vil si skryte, ofte får sjamantittelen. Med rette eller urette.  En mann nevnte noe om at to uker i Peru eller hos en stamme i Nord-Amerika absolutt ikke kvalifiserer til tittelen sjaman, selv om at det skjer ganske ofte.  Diskusjonen var godt i gang igjen da en litt frittalende dame grep ordet og overdøvet de andre ved bordet: ”Sjaman er ikke en tittel, det er en diagnose!”   









fredag 22. juli 2016

Kan man dra på Isogaisa uten penger?





Kan man dra på Isogaisa uten penger? Er du blakk som en kirkerotte, og har veldig lyst til å dra på Isogaisa, og aller helst delta på mest mulig? Er det virkelig mulig? Svaret er JA! Det er ingen problem! Bare gjør følgende:

1. Skriv på Facebook siden at du trenger skyss til Isogaisa. Følg samtidig med på hva andre skriver, kanskje det allerede er noen som skal dit.

2. Meld deg som frivillig, få dermed et gratis festivalpass.

3. Mat får du den dagen du er frivillig. De andre dagene kan du jo "tilfeldigvis" gå på besøk til noen som lager mat. Gå etter lukta. Få med ganske tidlig i samtalen at du ikke har spist i dag, og at du er blakk. Snille Isogaisadeltakere har stort hjerte og ofte stort matbudsjett. Forøvrig selger dem nudler for 10 kr pakken på butikken i Lavangen. Overtal noen til å kjøre deg dit. Følg også med når matsalget stenger. Da kan det være mat igjen som ikke kan lagres til dagen etter. Meld deg frivillig til å "rydde unna" maten.

4. De fleste kurs, seremonier og workshops er gratis å delta på. Følg med i programmet hvilke kurs/workshops som koster penger å delta på, styr elegant utenom.

5. Ha alltid en turkopp tilgjengelig, gå med den "tilfeldigvis" i handa hvis du ser noen koker kaffe/te.

6. Når du skal overnatte så legg deg på et reinskinn i en av sidelavvuene. I tillegg legger du to reinskinn over deg, da fryser du garantert ikke.

 7. Dusj er for feiginger. Men hvis du allikevel absolutt må dusje så bruk hageslagen som ligger der. Meld deg gjerne på svettehytteseremonien før du dusjer. Da blir du varm nok til å dusje i kaldvatn. Men et forfriskende bad i havet er heller ikke å forakte. Sjøvann skal være godt for huden, sies det.  Hvis du er avhengig av å dusje i varmvatn (pyse) så lat som du bor på Ungdomshuset UL Fram og følg med bussen dit. Der finnes både dusj og kjøkken. Da kan du samtidig koke nudlene.

8. Følg med når det skal være seremonier der gratis drikke inngår. For eksempel chagaseremoni eller sjokoladeseremoni. Meld deg frivillig til å hjelpe til med å dele ut drikken. Da vil ingen synes det er rart om du "prøvesmaker" et par kopper ekstra.

 9. Husk å avtale heimturen før festivalen. Hvis du ikke rekker å gjøre det, så har du jo påskudd til å gå rundt på festivalen og henvende deg til alle de søteste damene, eller stiligste mannfolkene, uten at du blir mistenkt
                                              for å være på sjekkern...



tirsdag 21. juni 2016

Tilbake til nettbutikk
og flyttetilbud på chaga











Vi er på plass i Hesjevik, Lavangen! 
 
Ungene har funnet seg til rette i den samiske barnehagen. For første gang får bror og søster være sammen hele dagen. Personalet er fantastiske, de snakker samisk hele dagen. Noen av de ansatte har faktisk overbevist ungene om at de ikke forstår norsk i hele tatt. DETTE FUNGERER! I går hørte jeg tydelig at mine søte små kranglet så fillene føk, på samisk! Det endte selvfølgelig med et tredjegrads raserianfall og noen forferdelig protesthyl fra Raija, da broren prøvde å dytte henne ned trappa, men jeg gliste fornøyd da jeg løp og reddet henne. Kjempefornøyd!

Husets tenåring var også kjempefornøyd da hun skjønte det var utmerket internettlinje i huset. Hun har faktisk rukket å bli kjent med sine nye klassekamerater to måneder før hun skal begynne på skolen. Dette via Facebook, Snapchat eller hva no alt heter. Sosiale medier kan faktisk brukes til noe nyttig...

Oppdaga et par småting som virkelig har imponert meg. Skolen dekker faktisk kostnadene med klassetur for elevene. I tillegg har skoleelevene tilbud om å leie slalomutstyr, telt, fjellklær, og annet utstyr for friluftsliv. Gratis!

Småkommunens velsignelse
I Lavangen Kommune bor det vel 1000 innbyggere. Det kan trygt betegnes som en småkommune. Men her fungerer det meste. Oppdaga til min store overraskelse at det finnes et utmerket bibliotek, der de har filmer, lydbøker og selvfølgelig masse andre bøker. Eneste som virka uvanlig var at biblioteket var ubemannet mesteparten av tiden. Man måtte sjøl ordne det når man skulle låne noe. Men tenk for en tillit lånekundene har! Tydeligvis så fungerer det utmerket, hvis ikke har de ikke hatt det slik.


Samboeren min, Beate har allerede ordnet seg jobb her i bygda. Noen mennesker trenger bare å vise sitt blide åsyn, så står jobbtilbudene i kø...


Post i butikk
Går man i butikken her, så hilser alle. Aner ikke hvem som er hvem, men jeg hilser og nikker så blidt jeg kan. Vareutvalget er greit, og prisene stort sett de samme som andre tilsvarende steder. Det finnes til og med et par kaffebord i butikken. Der sitter ofte pensjonister og skravler og ler høgrøstet. Butikken har også posthus. En dag jeg skulle skynde meg å få sendt avgårde chaga som kundene har bestilt, så syntes jeg de fleste stirret litt mer enn det som var vanlig. Men jeg tenkte ikke noe mer over det, var bare glad jeg rakk fristen som er kl 14.00 her i bygda.  Da jeg kom heim sto Beate i gangen rødsprengt av inneklemt latter. "Har du virkelig dratt i butikken i bare stillongsen"!! Det stemte faktisk. Den morgenen hadde jeg bare kledt på meg det som lå nærmest. En gammel mørkeblå og loet stillongs med gylf...

Jeg har virkelig funnet meg til rette i denne bygda!












Tilbake til nettbutikk
og flyttetilbud på chaga


mandag 30. mai 2016

Innlegg fra en gjesteblogger: 

Isogaisa Sjamanfestival  




Dette er årets desiderte høydepunkt for meg, og jeg ønsker å dele denne herlige festivalen med alle i mitt nettverk! Isogaisa festivalen er helt rusfri, egner seg ypperlig for barna og vil garantert gi deg gode opplevelser og nye venner som vil være med deg i mange år fremover! 

Isogaisa har gjort en enorm forskjell i mitt liv, her har jeg møtt de aller fineste menneskene, fått venner for livet, vært med på mange fantastiske Seremonier og foredrag, jeg har fått så mye innspill for min personlige vei innenfor Sjamanismen, og alt dette innenfor de trygge rammene av en rusfri Festival ❤️ Her kan folk møtes helt uten masker, uten forstyrrelser fra rusmidler som alkohol. Og barna har en selvskreven plass her og er med på ALT, noe som er en selvfølge i min verden. 

Takket være en stor personlig innsats fra Festivalsjef Ronald Kvernmo, og hans fantastiske evner til å forstå den "materielle, markedsøkonomiske verden", så har han sørget for økonomisk støtte fra diverse kulturfond slik at Isogaisa kan hente inn sjamaner og kunnskapsbærere fra andre deler av verden! Dette til stoor glede for meg og svært mange andre kunnskapstørste sjamanister som hvert år valfarter til Isogaisa. 

Festivalen er svært billig, og alt av underholdning og nesten alle kurs, Seremonier og foredrag inngår i Festivalpasset! Det tilbys til og med gratis overnatting for de som ønsker å sove inni storlavvuen. Og muligheter for å leie billige rom i et nærliggende lokale. JEG ELSKER ISOGAISA, og stiller selvsagt i år også, som jeg har gjort hvert år siden starten ❤️                        


Med hilsen
Lone Lynx Ebeltoft